Category: Mat

Arrangere barnebursdag? Dette må du huske på

Halal er ikke kyllingpølser, det er greit å vite. De fleste vet det nok fra før, hvis de bare tenker seg om. Men det er mye du skal tenke på når det skal arrangeres barnebursdag. Mine barn har for eksempel bursdag med to dagers mellomrom, så jeg rekker knapt å renske potteplantene for kakerester før pinjataen skal henges opp på nytt.

Det allmektige bursdagsbarnet

Barna derimot, har tenkt seg om i tre hundre og sekstifire dager når det endelig er på tide å dele ut innbydelsene på bursdagsbørsen i barnehagen. Da har de revidert gjestelisten atten ganger basert på kandidatenes utseende, leker, matpakker samt tidligere verbale og fysiske krenkelser.

Det allmektige bursdagsbarnet skal deretter skjenke sine disipler på avdeling Tyttebærlyngen det hellige Paw Patrol bursdags-sakrament som beskriver når og hvor de store hendelsene skal foregå. Dette er som en nattverd å regne, så frata for all del ikke barnet muligheten til å gjøre overrekkelsen selv.

Livets mest knallharde fest

Uerfarne foreldre kan tenke at to timer er en veldig kort fest. Tro meg, det kommer til å bli den lengste og mest knallharde festen du noen gang har avholdt. Ta høyde for utmattelse, nerver og generelt følelsen av bakrus i dagevis etterpå, eventuelt tap av hørselsevne. Jeg kjenner en som gikk rett i overgangsalderen etter en sånn barnebursdag. Derfor er det lurt å ikke invitere for mange, men i stedet ha noen søskenbarn eller nabounger som du kan supplere med i bakhånd dersom det bryter ut Noro-virus i barnehagen og sytti prosent melder avbud. Ikke fall for fristelsen å drikke deg til mot eller ta beroligende i forkant, da du vil trenge alle sansene dine skjerpet.

Ritualer og riter

Du må aldri bagatellisere betydningen av bursdag for barna. Et barn som fyller år har cirka samme status blant vennene sine som paven har hos katolikkene. Like viktig som at gjestene får tilbe bursdagsbarnet ved å skjenke det gaver, flokke seg rundt og smiske seg til en plass ved siden av superstjernen, er det avgjørende at bursdagsbarnet får bedrive velgjørende aktiviteter som å åpne døren når det ringer på, dele ut godteriet og orkestrere den store dagen.

Finn bølla

Det vil alltid være minst én rakker i flokken som er ute etter å gjøre drømmedag til dommedag, og denne kan være lurt å spotte med en gang. Urokråka bør ha en egen assistent som fotfølger hen til enhver tid. Hen må gå uten pensko og holdes på lang avstand fra ballonger, bursdagskaker og tusjer.

Kaka er det viktigste

Det spiller egentlig ingen rolle hva du serverer, hjemmebakt quiche eller Grandiosa, for ingen kommer til å verdsette innsatsen din uansett. Det viktigste er at du ikke roter til dette med gluten, halal, kjøttfritt og så videre, for da blir det utslett og diaré og du blir upopulær i foreldregruppa.

Men kaka er viktig. Når kaka kommer på bordet, er det som å ha tjue små Gordon Ramseys på besøk, men klarer du å imponere dem, vil det gå gjetord om det i barnehagen i månedsvis med foreldre som ringer og vil ha ekspertisetips. Det er ikke noe vits å prøve seg med en fotballbane, den gjennomskuer de med en gang. Her er det to muligheter; har du talent og synes at baking og pynting av kaker er fornøyelig, bygger du et kunstverk i sukkerbrød og glasur av bursdagsbarnets største idol som er Vigelandsparken verdig. Men er du mindre begavet som meg, så rasker du sammen en posekake (glutenfri) og lasser den med et berg av godteri.

Helt uforståelige leker

Du er nødt til å arrangere leker, ellers blir møblene dine leker. Og er det utendørsbursdag, må du fortsatt arrangere leker, ellers forsvinner plutselig tretti prosent av gjestene og går manngard rundt om i nabolaget på jakt etter skjerm. Halen på grisen, stolleken, bro bro brille og sånne nittenhundretallsleker sitter fortsatt som en kule. Ungene synger «fare fare krigsmann, døden skal du lide» av full hals og putter hverandre i sorte gryter selv om de ikke skjønner et pøkk av hva det hele betyr (gjorde vi?)

Noen vil bli skadet

Selv om leker er en nødvendighet, er de dessverre også kilder til konflikt og skade. Her er prepping i forkant avgjørende. Ta på hørselsvern og stå klar på sidelinjen med Pyrisept og Minions-plaster, avledningspremier, nummeret til legevakten og bøkene til Hedvig Montgomery.

Godteri redder alt

Dersom det blir mye vold og ulykker, kan bursdagsfesten fort oppleves som en total fadese. Ikke fortvil, så lenge du deler ut godteriposer til slutt lander du støtt.

Men husk, det meste av sjokolade inneholder laktose og har spor av nøtter. Lakris har gjerne gluten og vingummi inneholder gelatin som kommer fra dyr, altså ikke kjøttfritt og definitivt ikke halal. Bare sånn hvis du også har lett for å glemme å tenke deg om.

Fungerer oppskriften på dine unger?

Middagen. Det hellige måltidet. Familiens samlingspunkt der tradisjoner skapes og stammekulturen bygges. Hjemme hos oss er den en daglig katastrofe med kaos, grining, kjefting, bestikkelser og dårlig stemning.

Men i følge ekspertene, finnes det håp! Jeg har lest deres faglige råd og har samlet dem her i en oppskrift på koselige og sunne familiemiddager for fortvilte foreldre.

Ekspertenes oppskrift

Ingredienser:

4 stk avslappede, blide og akkurat passe sultne barn og voksne. 60 minutter med tålmodighet til felles matlaging. 800g filet av fisk som ikke på noe tidspunkt må identifiseres som fisk da det kan skape en negativ respons hos barnet. Poteter som skal moses til en mer barnevennlig konsistens. En bukett brokkoli som barnet har smakt 10-15 ganger før uten å like. Her er det gode muligheter for helklaff den 16’ende gangen ifølge ekspertisen.

Det kan det være lurt med en kreativ workshop på forhånd for å finne de kuleste navnene på grønnsakene for maksimalt positiv innstilling hos barnet. Kan grønnsakene kamufleres? Her strides ekspertene. Noen mener JA, hvis det ikke lyves til barnet ved en eventuell konfrontasjon om potetmosens sanne innhold. Andre sier at NEI, dette er et tillitsbrudd som kan påvirke barnets allerede kritiske forhold til grønnsakene i gal retning.

Slik gjør du det:

La barnet delta i matlagingen selv om kjøkkenet ser ut som en slagmark etterpå. Sørg for at måltidet inneholder noe som barnet allerede liker (det kan ikke være pannekaker). Hold avstand mellom ingrediensene, barn liker ikke at de er i berøring med hverandre. Ha som regel at barnet skal smake på maten, men trenger ikke spise opp. Å smake er ikke å ta et knappenålshode med mat ytterst på tungen. Ha hygge og ro rundt måltidet og sørg for at barnet sitter på stolen sin. Ikke tving barnet til å spise og unngå kjeft og bestikkelser. Barn skal heller ikke roses for å spise. Husk at barn spiser til de ikke lenger er sultne.

Vi testet oppskriften på vår familie

Min samboer Ola og jeg hadde høye forventninger til denne oppskriften, men allerede fra start møtte vi utfordringer. Bare to voksne og ett barn var i det blide hjørnet etter en lang dag med jobb og barnehage. Derfor brukte vi tjue minutter på å motivere en sprellende minstemann til å stå oppreist når hele familien skulle samarbeide om å lage «Jungeltallerken med solbrente krokodiller, grønne tretopper og tigersnørr».

Så, bare etter syv minutter med oppdeling av brokkoli, mistet eldstemann interessen og begynte å stjele brokkoli-bukettene for å bruke dem som hår på playmo-figurene sine. De voksne måtte fortsette matlagingen for egen maskin.

Hakuna Mat-Eta

Med maten på bordet, i passe små porsjoner uten at tigersnørret var i berøring med de solbrente krokodillene og tretoppene, ble barna høytidelig kalt inn til Hakuna Mat-Eta. «Jeg vil ikke spise, jeg liker ikke sånn mat» sa treåringen etter å ha kastet et blikk på tallerkenen. «Men du liker jo poteter» svarte jeg oppmuntrende. Nei, han likte ikke lenger poteter. Selv om han likte det forrige uke, var det nå noe av det vondeste som finnes. «Javel, men du skal smake på alt» fortsatte jeg (bestemt men vennlig som ekspertene anbefaler) «det er en regel vi har». Og med disse magiske ordene, gikk barnets munn i lås.

Redningen på flaske

Forvirrende nok nevner ikke oppskriften et ord om hva som bør skje hvis et barn bryter regelen om å smake på alt, annet enn at barnet ikke skal kjeftes på, bestikkes eller tvinges til å spise. Næhei… Så vi måtte rett og slett improvisere litt i oppskriften og ta i bruk et hjelpemiddel; jungelens røde dronning, hennes majestet Idun ketsjup.

Nå ble stemningen rundt bordet straks bedre. Lettet over det plutselige skiftet i innstilling overfor tigersnørret, glemte Ola å avklare på forhånd hvordan ketsjupen skulle distribueres og dæsjet den i dotter oppå potetmosen. Dermed var den nå totalt uspiselig for treåringen som hadde forventninger om tigerstriper på mosen. For å bevare hygge og ro (som oppskriften tydelig gir føringer om), valgte han bort ytterligere diskusjoner og byttet heller sin potetmos med sønnens slik at fire tøffe tigerstriper kunne tegnes over potetmosen.

Spikeren i kista

Samtidig, på en annen kant av bordet hadde minstemann bestemt seg for at han hadde sittet lenge nok i ro på stolen sin. Med hendene badet i ketsjup og potetmos, slynget han seg fra tripp-trappen over i fanget mitt så det som lignet på to rosa flamingoer dukket opp på den gule genseren min.

Mens Ola løftet gutten tilbake i stolen og jeg tørket av genseren, hadde eldstemann skjøvet de grønne tretoppene av tallerkenen og utover bordet i en slags stille protest mot grønnsaker. I et øyeblikk av frustrasjon og ubetenksomhet kom jeg i skade for å (dessverre i en kjeftende tone) beordre eldstemann til å sitte i ro og spise fisken sin. Avsløringen av de solbrente krokodillenes sanne identitet var spikeren i kista for ethvert tvangløst forsøk på å få gutten til å smake på laksen. I stedet dro han skjeen sin fire ganger over mosen, langsmed tigerstripene og smattet i seg ketsjup med potet før han erklærte seg ferdig med måltidet.

Total meldown

I følge oppskriften spiser barn til de ikke er sultne lenger, så dette måtte jo bety at gutten faktisk var mett. Dermed var det ekstra overraskende når han bare en time etter middag begynte å mase om kjeks og pannekaker. Da vi vennlig, men bestemt forklarte ham at middagen var over og tilbød ham «grønne sukker-fjerter» til dessert, ble grønnsaks-traumene i kombinasjon med en rumlende mage for mye for gutten og han var utrøstelig i en halv time.

Til kveldsmat spiste han tre vitaminfattige brødskiver med bare smør iført tigerdrakten sin mens han smilte hånlig til sine foreldre.

Konklusjon:

Det kan godt tenkes at vår familie har vært litt for dårlige med forberedelsene, men er det bare er vi som sliter med å få til blandingsforholdet i denne oppskriften?